Paraplygaten monteres og et knippe ulike grafittikunstnere begynner arbeidet med å utsmykke forskjellige flater og vegger på torget, både faste installasjoner og midlertidige.
Besøk torget 8.-10 september for å se kunstnerne i arbeid og å oppleve DJ Steigen fra Tungtvann skape stemning i byrommet.

«En skjult perle på Skøyen» skrev Visit Oslo om paraplygaten og gatekunsten på Harbitz Torg.

8.-10. september gir vi på ny en håndfull norske kunstnere full frihet til å fargelegge torget vårt. De har vidt forskjellige stiler, men felles for dem alle er at de maler med sprayboks. For å se kunstnerne live i aksjon, anbefaler vi at du tar turen fredag eller lørdag mellom kl 15.00 og 19.00.

Marthe Hem har jobbet med å fremme gatekunstkulturen i Sverige og Norge i mange år, og er kunstnerisk leder for ut- stillingen. Hun lover en annerledes opplevelse som garantert gir nye inntrykk.

OMSTRIDT KUNSTFORM

De siste årene har det vært en vridning fra at graffiti ble ansett som hærverk til at man verdsetter den kunstneriske kvaliteten på arbeidene. Nå betaler både det private næringslivet og det offentlige kunstnere for å utsmykke vegger og å tilføre byrommet farge.

– Det er både klokt og inkluderende å invitere flere til å prege «vår alles stue”. Her har samfunnet tatt mange skritt i riktig retning på relativt kort tid, mener Marthe Hem.

– Graffiti er en subkultur som har vært stengt for allmennheten i alle år siden den dukket opp på 70- tallet. Et eget språk om du vil. Et språk som jeg er sikker på at de etter oss kommer til å forsøke å tyde. Nulltoleransen her i Norge, som var som sterkest på 90-tallet, var en av verdens strengeste. Likevel har vi så mange dedikerte, dyktige og hardtarbeidende kunstnere som kan måle seg med de beste i verden. Den drivkraften har alltid fascinert meg. Det er utrolig mange timer med ubekvem arbeidstid som ligger bak ferdighetene deres, forteller hun.

EN HYLLEST TIL EN LOKAL LEGENDE

Det 29 meter lange veggmaleriet av Anette Moi og Ingunn Dybendal er blitt en varig installasjon på Skøyen.

Verket er en hommage til kunstnerlegenden Terje Brofors, kjent som Pushwagner, som bodde på Hoff sine siste leveår.

Hans ikoniske bilder kjennetegnes av stilistiske figurer i en karakteristisk fargepalett. Der det tidligere var grå og pregløse murvegger har det dukket opp tennisspillere, menn med aviser, dansende kvinner og en dresskledd herre med mørke solbriller som ligner umis- kjennelig på kunstnerlegenden som er inspirasjon til det hele.

SOSIAL SKAPERPROSESS

Årets gatekunstfestival starter fredag 8. september, i det kunstnerne kommer for å begynne arbeidene sine. Selve produksjonen av kunsten er kanskje den viktigste delen, fordi publikum kan komme i kontakt med kunstnerne mens de jobber.

– Det er en naken prosess der forbipasserende kan følge hvert eneste strøk, hver eneste linje vokse fram. Det er modig å male på denne måten. At verket ikke er ferdig når det plasseres ut. Det blir noe ganske annet enn å se på hengt kunst på et galleri.

I fjor så vi at nysgjerrige forbipasserende og naboer var hjertelig til stede under hele prosessen. Folk på vei til svømme- trening, til pizzakveld eller ølsalget stoppet og slo av en prat, det synes kunstnerne var veldig hyggelig.

Nytt denne gangen er at det ikke er en kunstner på hver kube, men opp til fire. I år maler bare graffiticrews som alle på hver sin måte har formet graffitikulturen i Oslo. Når flere maler sammen på denne måten kalles det en produksjon. 

-Halve morroa er å se på de ulike kreative prosessene. Gruppearbeid er ikke det letteste alltid, men det er en av de tinga som er kult med denne typen writere. De er vant til å samarbeide med hverandre og å måtte stole på at resten gjør sitt beste.

Så hva slags motiver får vi se i år?

– Jeg legger aldri føringer på hva de skal skape. Det var lenge siden jeg skjønte at min evne til å visualisere ikke strekker til. Men jeg har gjort leksa mi og veit hva hver og én går for. Tilliten finnes der. Så når de vel står ved veggen så er resten ren fascilitering. Mat, skogsbærcider, stiger, myggstift, Pepsi Max og god stemning. Men om jeg må tippe så tror jeg at fjorårets Titten Tei sikkert blir fulgt opp med andre kule, litt sentimentale og tidstypiske referanser. Noe for barna, men også avanserte bokstaver og utippa fargevalg. Det er stor aldersforskjell i år. Det eldste crewet malte allerede midt på åttitallet, mens de yngste ble født da. I stedet for fem kunstnere så er de tolv. Så det burde finnes noe for alle. Målet er alltid å vise dere noe uventa og annerledes. 

Årets Harbitz er delt opp i flere kapitler. De fem kubene er først ut. Sammen med paraplygata og slampoesi av ASFALT på søplekassene og en separatutstilling av Terje Vestervik.

Utover høsten følger vi opp fjorårets velbesøkte workshops for både små og store. Med god hjelp av Veidekke og dyktige lærere får dere teste hvordan det er å male store lerreter.

Dessuten har vi tenkt til å løfte fram jenter i alderen 11-18 år. Til det har vi henta inn Tish og Crise. De begynte å male tidlig på nittitallet i Groruddalen og var noen av de förste jentene som begynte med graffiti her i Oslo.  I prosjekgruppa har vi tatt med oss et par fantastiske femtenårige jenter som er akkurat like gamle som Tish var da hun begynte å male. Siden den gang har landskapet rundt kunstformen endret seg drastisk. Fra å bli sett på som kun skadeverk til å bli et ordentlig framtidsyrke som man kan få annerkjennelse, mestringsfølelse og lønn for. Det passer godt inn i Harbitzkonseptet som handler om grenseoverskridende og utradisjonelle samarbeid på kryss og tvers av by, alder og bakgrunn. 

Nå på fredag og lørdag kommer uteserveringene på torget til å være et ypperlig sted å se på at kunsten vokser fram. At DJ Steigen kjent fra Tungtvann og Raggabalder spiller 15.00-19.00 begge dagene kommer ikke til å gjøre det mindre festlig akkurat. 

Mer info kommer.