Hva skjer på Skøyen?
Alle jakter på talentene. Å legge til rette for byutvikling som tiltrekker seg innovasjon bør forme nabolaget vårt i fremtiden. Det mener Skøyen Område forum etter å ha undersøkt innovasjons potensialet langs aksen Skøyen – Lysaker – Fornebu.
Funnene er klare: Alle kriterier for innovasjon er til stede. Men den politiske oppmerksomheten mangler.
– Et problem i utviklingen av innovasjonsdistrik- ter kan være at planleggingen av aktiviteter i distriktet kommer for sent i gang, sier Leo Grünfeld i Menon Economics. Han har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Skøyen Områdeforum, Lysaker næringsforening, Bærum og Oslo kommune.
– At grunneiere tar initiativ til en slik utredning i tidlig fase før reguleringsplaner behandles, er positivt og ganske sjelden.
En aktiv strategi for å samutvikle et så stort område som Skøyen, Lysaker og Fornebu over de neste tiårene krever ofte en ledende aktør i førersetet og at det etableres et godt samarbeid mellom det private og det offentlige.
SAMLET GRUNNEIERE OG BYDELER
Ideen oppsto i et møte mellom Skøyen Område-forum og byutviklingskomiteen i Bydel Ullern. Lokalpolitikerne stilte spørsmålet: Hvordan kunne de bli en del av Oslo Science City?
Dette var forløpet til at OMA, Skøyen Område- forum og byrådsavdeling for næring gikk sammen om å utforske muligheten for et innovasjonsdistrikt på Skøyen.
Til å gjøre forstudiet engasjerte man Menon Economics og Leo Grünfeld som arbeider med analyser og strategier for utvikling av urbane innvasjonsmiljø. Når man først skulle se på mulighetene for Skøyen var det naturlig å inkludere Lysaker og Fornebu som en naturlig forlengelse langs med Fornebubanen.
Den nye ferdselsåren vil binde distriktene tettere sammen, og en stor andel teknologibedrifter har allerede etablert seg her, forteller Grünfeld. Felles for disse områdene er at det er store lokomotiver – allerede godt etablerte techselskaper som er til stede. Og at det mangler noen grunnleggende forutsetninger for å tilrettelegge for kunnskapsklyngene man ønsker seg. Hvordan kan man tiltrekke seg talentene og skape grobunn for vekst hos de mindre gründerselskapene?
Rapporten som kom i juli peker på hva man bør jobbe målrettet med for å skape nye arbeidsplasser i et distrikt som ligger utenfor sentrum men likevel tett på byen.
Dette har gjort politikerne nysgjerrige.
PÅ SKØYEN, LYSAKER OG FORNEBU arbeider det 67 000 personer. Til sam- menligning arbeider det 75 000 personer i Trondheims næringsliv som er Norges tredje største by.
Skøyen og Lysaker er omtrent like store med ca. 25 000 ansatte hver, mens Fornebu sysselsetter 16 000. De ansatte har et høyt utdanningsnivå. Rundt 30 prosent har en masterutdanning eller mer.
– Vi fant at det ikke er så mange startup-selskaper i disse områdene annet enn de store, tunge lokomotivene. Utviklerne har derfor en stor jobb å gjøre med å tilrettelegge for klynger med mindre oppstartsbedrifter, sier Erling Fossen.
KLARE KJENNETEGN
Et innovasjonsdistrikt kjennetegnes av konsentrerte områder der store og små bedrifter, universiteter, kunnskapsinstitusjoner, gründermiljøer og investorer ønsker å lokalisere seg. Aktørene nyter godt av korte avstander, mange felles møteplasser, lett tilgang på kompetanse og ikke minst et stort utvalg av kompetanse- arbeidsplasser for de som ønsker å arbeide der.
– Lykkes man med å etablere et innovasjonsdistrikt vil konkurranseevnen og verdiskapningen i hele regionen øke. Skøyen, Lysaker og Fornebu i en direkte forlengelse av byen vil bli mer attraktive for lokalisering av arbeidsplasser. Med Fornebubanen skapes også økt mobilitet som gjør at flere på Oslo Øst kan jobbe i vest. Det er både positivt for bedriftene og innbyggerne så vel som for hele samfunnet totalt sett, sier oppdragsgiver Erling Fossen, daglig leder i Oslo Metropolitan Area og koordinator for forstudiet.
HENTER ERFARING FRA ANDRE BYER
I rapporten har man kartlagt dagens arbeidsplasser i de tre områdene. Menon Economics har analysert erfaringer fra andre byer og undersøkt hvilke faktorer som bidrar til å dyrke etablering av fagmiljøer som passer profilen i en kunnskapsklynge.
I København og Stockholm har man allerede kommet godt i gang med etablering av slike distrikter. Et innovasjonsdistrikt må utvikles flerfunksjonelt og ha en kritisk masse av kunnskaps- og næringsaktører. Det må tilrettelegges for å koble mennesker og aktører sammen både fysisk, sosialt og digitalt blant annet gjennom å sikre felles møteplasser, utvikle en delekultur og god fysisk infrastruktur. Det må også være enkelt å forflytte seg i distriktet ved å gå, sykle eller ta kollektivtransport. Det er ikke minst viktig å legge til rette for kulturfunksjoner, handel, restauranter og boliger – med andre ord å skape et levende og attraktivt område som tiltrekker seg både virksomheter og mennesker.
ENDRER MÅTEN BYEN BYGGES
– På Oslo Vest har utviklerne til nå vært for konservative når de har bygget for bedrifter. Tradisjonelt har man gjerne skapt store enbrukerbygg med lange leiekontrakter. Vi ser en dreining mot et behov for mer fleksible bygg og kontrakter. Her henger man etter, mener OMAs Erling Fossen.
Han tror tilrettelegging for innovasjon, start ups som skal vokse til scale ups og tiltrekke seg de beste hodene vil endre hvordan måten man tenker byutvikling på fremover. Eiendomsutvik- ler Marianne Tvenge i Fram Eiendom er enig i at grunneierne sammen må satse på å tilrette- legge forholdene rundt for at selskapene skal trives i området.
MANGLER KUNNSKAPSALLMENNING
– I dag befinner det seg en rekke svært interessante små og mellomstore aktører midt i vekstfasen her på Skøyen. Vi må sørge for å bygge møteplasser og andre arenaer som muliggjør kunnskapsdeling og talentflyt for at disse kan vokse, sier hun.
Kartleggingen som Menon Economics har gjort for oss rundt arbeidsplasser langs den nye Fornebubanen i aksen Fornebu–Lysaker–Skøyen er svært interessant, mener Tvenge, og Skøyen Områdeforum er positive til ideen om å opprette et innovasjonsdistrikt på Skøyen.
En av de viktigste forutsetningene i alle klyngeområdene som rapporten har undersøkt, er kunnskapsallmenningen: møteplassen der man knytter ulike fagmiljøer sammen. Dette mangler man i området som er analysert.
– Som eiendomsutviklere må vi sammen med både akademia og politikerne legge til rette for møteplassene fremover. De er helt avgjørende for at et innovasjonsdistrikt med sin delekultur kan lykkes, sier Tvenge.
SATSNING I VEST GIR ARBEIDSPLASSER I ØST
Vi vet at 27 % av de som jobber på Skøyen bor i Oslo Øst. Med Fornebubanen vil vi få en økt mobilitet fra Øst til Vest. Det betyr at det å satse på innovasjon på Oslo Vest også vil øke antallet arbeidsplasser på Oslo Øst.
– Potensialet på Skøyen er stort, det er et område med høy tetthet av kunnskapsbasert næringsliv. Samtidig mangler FoU-miljøer og akademia, sier Erling Fossen.
– Dette er forhold som vi har adressert i forstudiet. Man har videre undersøkt muligheten for Skøyen å koble seg til eksisterende innovasjonsdistrikter eller andre miljøer. Hvorvidt Skøyen skal bli et helt eget innovasjonsdistrikt langs aksen mot Lysaker og Fornebu, eller bli en del av Oslo Science City, er foreløpig helt åpent. Men det avgjørende blir om politikerne tar på seg ansvaret sammen med utviklerne for å legge en plan og å jobbe langsiktig og strategisk med å dyrke de allerede gode forutsetningene som ligger i området.
