Vernissasje

Tone og Yina viser bilder fra prosjektet «It doesn’t matter where you go -as long as you go somewhere»

Cat: Where are you going?
Alice: Which way should I go?
Cat: That depends on where you are going.
Alice: I don’t know.
Cat: Then it doesn’t matter which way you go.”
― Lewis Carroll, Alice in Wonderland

Hvor pokker ble magien av?
Hvor ble fantasien av i arkitektur, faglitteratur, ferdige fiskeretter og podkaster – men mest av alt:
Hvor ble magien av – mellom oss to?
Corona-tiden filleristet, unnskyld: finjusterte, filtrerte og fantaserte vennskapet mellom fotograf Yina Chan og kunstner Tone Emblemsvåg. De satt på hver sin ytterkant: Yina i skogen, Tone i byen.
Yina rømte til skogen for å unngå smitte og Tone isolerte seg tidvis i sin kompakte, urbane hjemmesfære. Trangen traff begge kunstnerne – om å skape noe sammen ut av frustrasjonen – drevet av å vite så lite om hva som kommer.
Yina gjøv løs på Trysilskogenes uendelig vakre landskap med kamera – og delte fotografiene med
byfaste Tone via Zoom. Tone manet fram karakterer fra egen fantasiverden, ofte med hint til sine favorittbøker, eldre filmer og nokså obskure Lynch-dramaer – mentalt milevis unna Yinas landsted i Trysil.
Skogen er, som kunsten, absolutt siste sted man kan gå seg skikkelig vil – og eventuelt føle seg vel.
Yina og Tone vitner om at skogen har innebygd noise cancelling, samtidig som den huser uante lyder,
lys og lukter som er luksus andre steder.
Den har også fordelen av å være mørk og dyster nok til å ha rom for lysende fantasier som endelig her kommer til sin rett, samt å være irriterende uoversiktlig nok til å trigge sovende, blasert nysgjerrighet.
Mystikken og magefølelsen har dårlige kår : Utstillingen er muligens ment å vekke til live en flik av magien – som ikke nødvendigvis kan, må eller bør – forklares – men som fort gløder desto mer den fortrenges.
Vi lokkes til å vandre i lurvete, uformelig mose, over krokete røtter og fuktige hull du kan bli sittende fast i. Her er skisser, skikkelser, skygger, kikkhull og silhuetter du kan møte som ikke er ment å gjengis – annet i skrøner, drøye fortellinger – og på denne utstillingen.
Hvis noen lurer på hvor det ble av magien i alt fra koronatid, naturopplevelser, fondssparing, hjemmesitting, gjemmesteder, partyflørting og pastasaus – heng på.
– Karl Eirik Haug